Greit, her har vi hva jeg vil frem til.
Jeg rota nettopp gjennom diverse mapper. Sist jeg så dette bildet ble jeg fylt med vemmelse og kvalme og vonde minner, og jeg tror jeg hadde lyst til å kaste opp.
For når man kaster opp slutter man å være kvalm, iallfall noen ganger.

Nå får jeg vann i munnen, og jeg kommer til å bombartere bloggen i dag bare sånn for å ha noe annet å gjøre enn å kutte meg på alle slags plasser - noe som ikke hjelper i det hele tatt.

Heldige, heldige øverste dame på på bildet. Shit.
Kanskje jeg bare kommer til å sitte og stirre inn i skjermen helt til jeg får hjerteattakk.
Eller helt til jeg spiser opp dataen. Jeg er nemlig god til å leve meg inn i fantasier.

Jeg bør virkelig begynne å bli mer sympatisk, og tenke mer på andre, og de stakkars menneskene. Jeg savner ikke A, og jeg må savne henne, jeg prøver, men jeg får det ikke til.

Einar, kom og plag meg.
Hvor er du når jeg har bruk for deg?
Plag meg til døde.
Si alle de ordene som skjærer i hjertet mitt.
Jeg fortjener det.
Kom fram, din idiot.
Si det igjen.

Du er motbydelig.

Slik som det.