mandag 23. november 2009

Nå er jeg helt helt rolig.


Seeee. Jippiiii. oles skulder/hals og litt av min finger(nederst venstre hjørne).

Jeg holdte på minst ti minutter uten pause og jeg har jernsmak i munnen og blodrester på den ene hånda, vokseverk i bena og frost i meg, men det var absolutt en ting verd en ødelagt imorgen for.

Jeg kjenner meg totalt avslappet og rolig innvendig, ingenting kan få meg ut av balanse.

Hva rimer på "blod"?

En ting som rimer på blod, det er "ro" og det er det jeg føler akkurat nå etter å ha ligget på badgulvet tre timer, den første halvannen time aleine, jeg forsto det var lurt, det ga meg den rolige følelsen, den trengte jeg. Jeg er urolig og fylt med angst for det meste, jeg er paranoid og jeg får ikke slappet av. Jeg har kutt over hele kroppen nå og jeg føler meg definitvt bedre, jeg lå på gulvet til det ikke lenger var vått. Jeg har hatt det koselig med Anders og nå må jeg bare motstå trangen til gå og spise noe - det vil gi meg kreftene tilbake, kreftene til å gjøre noe jeg ikke vil, mot noen, noe som gir konsekvenser tilbake, som jeg ikke vil ha.

Jeg kan på et vis ikke stilles til ansvar for noe nå, føler jeg, jeg vil ikke oppleve noe som får meg innlagt.

Frykten for å miste kan drive meg til å drepe de jeg elsker mest, det veit jeg.